Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole.  Formålet var å understøtte implementering av kunnskapsbasert praksis som arbeidsform på sykehuset for å bidra til å styrke kvalitet på praksis og å utvikle praksisplassen som læringsarena. Hensikt med denne første delstudien var å avdekke faktorer av betydning for implementerings-prosessen blant ansatte.  Studiens forskningsspørsmål var: Hvordan erfarer helsepersonell kunnskapsbasert praksis i sin arbeidshverdag?

Metode: For å innhente deltagernes erfaringer ble det utført en kulturanalyse ved fire enheter på et sykehus i Sør Norge. Brevmetoden ble brukt datainnsamlingsmetode og data ble analysert med systematisk tekstkondensering. 

Resultat: Studiens resultat presenteres under tre hovedkategorier: Lederen angir tonen som motivator og pådriver; Positiv holdning til og bruk av kunnskapsbasert praksis i arbeidshverdagen; Organisatoriske forhold av betydning. Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. I tillegg trengte en ildsjeler med kompetanse og interesse for kunnskapsbasert praksis. Tidspress, travelhet og varierende kompetanse ble beskrevet som hindringer for implementering av kunnskapsbasert praksis.

Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes.

Background: Health care services should be evidence-based, but exploiting the potential of new and existing clinical practice knowledge is challenging. The research presented in this article was the first sub-study in an action research project – a collaboration between a university hospital and a university of applied science. The joint project aimed to support the implementation of evidence-based practice at the hospital in order to strengthen the quality of its clinical practice and to develop practice placements as an arena for learning. The purpose of the first sub-study was to unfold the experiences and attitudes of the staff concerning the implementation of evidence-based practice. The research question was, ‘How do the health care personnel experience evidence-based practice in their daily work’?

Method: A cultural analysis was conducted using the letter-writing method to grasp the staff´s lived experiences. The data were analysed via a content analysis.

Results: The results are presented as three main categories: (1) The leader sets the tone as a motivator and an instigator; (2) a positive attitude towards the use and understanding of evidence-based practice in the working environment; and (3) organizational circumstances of importance. The study showed the importance of a leader who has a positive attitude regarding the development of the working environment and the importance of a leader who motivates staff and creates opportunities for implementation of evidence -based practice. The leader’s manner of attitude is revealed through a culture of openness and cooperation that enables sharing experiences and reflection. Furthermore, real enthusiasts with competence and interest in evidence-based practice are needed. Hindering factors affecting the implementation of evidence-based practice were lack of time, heavy work load and insufficient knowledge about the topic.

Conclusion: For health care services to successfully implement evidence-based practice, there must be an interplay between the leader as a motivator, staff with a positive attitude towards development and an organization that encourages development.